De som har tillatelse til å drive oppdrett har juridisk ansvar for at driften er forsvarlig med tanke på fiskehelse og fiskevelferd. Men det er også i stor grad i næringens egen interesse at fisken er frisk og har det bra. Frisk fisk reduserer tapstallene, forbedrer kvaliteten og øker produktiviteten. Inntektene blir høyere og kostnadene lavere. Det er kort og godt god butikk.
Seks områder er særlig viktige for å sikre at fisken har det bra:
- Høy og oppdatert kompetanse
- God vannkvalitet
- Riktig utformet anlegg
- Nøye tilsyn
- Riktig fôr
- Vern mot smitte
På alle disse områdene stiller myndighetene strenge krav.
Høy og oppdatert kompetanse. Alle som jobber på oppdrettsanlegg, på slakteri og med transport av fisk må kunne dokumentere at de har kompetanse innen fiskevelferd, både i teori og praksis. Mattilsynet kontrollerer at hvert selskap har den kompetansen som kreves. Det utvikles stadig ny teknologi og nye metoder for å bedre fiskehelsen. Derfor er det krav til at kunnskapen skal oppdateres hvert femte år.
God vannkvalitet. Kvaliteten på vannet avhenger blant annet av oksygenmetning, temperatur og saltinnhold. Dette må måles regelmessig. Anlegget må utformes og holdes ved like slik at rent vann strømmer gjennom merden. Det må også finnes et reservesystem som sikrer at fiskens grunnleggende behov dekkes selv om det tekniske skulle svikte. Norsk Institutt for vannforskning (NIVA) er en viktig støttespiller og kontrollmyndighet i arbeidet med å sikre god vannkvalitet.
Riktig utformet anlegg. Regelverket krever at 97,5 prosent av volumet i en merd er vann. Laksen må ha relativt store områder å svømme på og kunne bevege seg så naturlig som mulig. Da blir vekst- og leveforholdene gode. I tillegg skal en merd være egnet for stedet der den skal brukes og for de lokale værforholdene. Den må også beskytte fisken best mulig mot angrep fra andre dyr. NYTEK-forskriften setter krav til teknisk standard for flytende oppdrettsanlegg og at alle slike anlegg må ha et godkjent anleggssertifikat.
Nøye tilsyn. De som driver oppdrett skal hver dag føre tilsyn med laksen og anlegget. Oppfører laksen seg unormalt, skal selskapet sette i verk tiltak umiddelbart. Er det meldt uvær skal det utføres ekstra kontroll både på forhånd og etterpå. Alle anlegg plikter å utvikle driftsplaner. Disse skal legges fram for og vurderes av Fiskeridirektoratet og Mattilsynet. Planen skal også beskrive hvilken beredskap som er på plass i tilfelle smitteutbrudd eller forurensning.
Riktig fôr. Innholdet i fôret skal settes sammen slik at det fremmer fiskens helse og bidrar til god velferd. Fôret og måten det fôres på skal tilpasses fiskens utviklingstrinn, vekt og fysiologiske behov. Fôret fordeles i merden slik at all fisken får god tilgang på mat, uten å bli skadet. Hva laksefôret inneholder kan du lese mer om her.
Vern mot smitte. Oppdrettere må følge et strenge regler for å unngå at fisken smittes av sykdom. Installasjoner og produksjonsenheter må holdes rene, og prosedyrer må være på plass for å sikre at personell, arbeidstøy eller utstyr ikke sprer eventuell smitte. Alle anlegg skal inspiseres minst seks ganger i året og ha to årlige besøk av en fiskehelsebiolog. Etter hver produksjonssyklus skal anlegges stå tomt for fisk (brakklegges) i minst to måneder, slik at eventuell sykdom ikke overføres fra én fiskegruppe til en annen. Mattilsynet kan vedta å brakklegge anlegg dersom det er nødvendig av smittehensyn.
