Meny

AKVA group

AKVA group

En viktig næring

Les mer

AKVA group

Illu-matproduksjon.svg

Viktig matkilde:

Om lag 70 prosent av kloden er dekket av vann, men fortsatt kommer mindre enn fem prosent av mattilførselen fra havet.

Global trend:

Siden 1970 er verdens konsum av fisk fordoblet. Det ville ikke vært mulig uten havbruk, som er den raskest voksende matsektoren globalt.

Fiskeoppdrett er en næring for framtiden. Norge leder teknologiutviklingen på en rekke områder, som biologi, fiskehelse, fôr og utstyr.

Nye typer oppdrettsanlegg testes ut, både lukkede anlegg som flyter i sjøen, havmerder som videreutvikler teknologi fra oljebransjen, gigantiske skip langt til havs, og integrerte anlegg, hvor flere arter utnytter hele kjeden av næringsstoffer. Det blir som en åker i havet, hvor man kan høste forskjellige arter, uten å tilsette mer fôr. Havbruksnæringen finansierer forskning på alle disse områdene, alt med samme mål: Produkter med høy kvalitet, og en næring som er bærekraftig på alle måter.

Verden trenger mer mat

Utvikling av oppdrettsnæringen handler også om at verden trenger mer mat. I 2050 passerer vi sannsynligvis ni milliarder mennesker på jorda; en tredel mer enn ved tusenårsskiftet. Norsk havbruk bidrar til nasjonal og internasjonal matsikkerhet – altså at det finnes nok mat – gjennom bærekraftig oppdrett. Og det er i havet vi har plass til å øke matproduksjonen: Mens rundt 70 prosent av kloden er dekket av vann, kommer fortsatt mindre enn fem prosent av mattilførselen fra havet.

Vil du vite mer?

Her finner du lenker til mer informasjon om integrert havbruk, miljøtiltak og sunn laks:

Laksen er verdens mest kjente nordmann! Hvert 10. minutt, hver dag, hele året, ruller en trailer fullastet av laks over norskegrensen. I 2014 eksporterte Norge 1,15 millioner tonn laks, for nesten 44 milliarder kroner. Det er den høyeste lakseeksporten noensinne.

Norsk laks er en etterspurt vare i over 100 ulike land. Verden over serveres det 14 millioner laksemåltider, hver dag! Laksen er populær av flere grunner, både i private kjøkken og blant gourmetkokker: Den smaker godt, den er anvendelig, og den er økonomisk. Store deler av fisken kan utnyttes. Den globale helsetrenden gjør også at mange er blitt oppmerksomme på laksens helsefremmende egenskaper.

I dag er Europa hovedmarkedet for norsk laks. Etterspørselen etter sjømat er økende, og åpner mulighetene i nye markeder. Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika kalles BRICS-landene, og regnes som statene med det største potensialet de neste tiårene. Her i Europa er Tyrkia et land hvor interessen øker kraftig. 

Vil du vite mer?

Les om Norges posisjon innen oppdrett, og hvilke arter som kan være aktuelle i framtidens havbruk:

Effektive proteiner

1,15 kilo fôr gir én kilo laks.

Laks er det husdyret som utnytter fôret mest effektivt – mer enn dobbelt så effektivt som gris og fjørfe.

Det er blant annet fordi laks har samme kroppstemperatur som vannet, og ikke bruker energi på å holde kroppen varm.

Illu-dyrene.svg

Norsk nigiri

Les mer

Visste du at nigiri med laks er en norsk oppfinnelse?

I 1985 ledet fiskeriminister Thor Listau en delegasjon til Japan for å starte «Prosjekt Japan». Målet var å doble norsk fiskeeksport til landet, men resultatet ble langt bedre:

Fra 1986 til 1991 økte eksporten med 250 prosent.

Laks og ørret sto for den største delen av denne veksten fordi artene kom seg inn i det svært viktige sushimarkedet, der tunfisk og andre eksklusive fiskeslag dominerte.

Japan er omtalt som et av verdens mest kresne og krevende matmarkeder.

Sushi_juni15_0363.jpg

De vil gjerne ha norsk laks. Den er god på smak, har fin farge og den er ren. Så ren at den kan spises rå - som sushi og sashimi.

I dag foretrekker unge japanere norsk laks framfor alle andre fiskearter til sushi, det som er blitt en raskt voksende global mattrend.

Omtrent samtidig som det første norske oljefunnet ble gjort på norsk sokkel, startet et annet, norsk industrieventyr: lakseoppdrett.

«Me byrja tidleg på syttitalet. Henta villaks i elvane. Sydde nøtene sjøl og lagde fôret sjøl. Me va litt galne, og visste ikkje ka detta kunne verta, men no e’ det 60 gode arbeidsplassar her i Fusa», forteller Reidar Holmefjord  i Bolaks. Han er en av mange pionérer i havbruksnæringen, og representerer innovasjon og pågangsmot i en tid hvor de fleste avisoverskriftene handlet om olje.

Grunnlaget for lakseoppdrett i Norge ble lagt allerede på 60-tallet, da villaks fra 41 norske elver ble samlet inn for å ale fram laks med riktige egenskaper for oppdrett. Verdens første oppdrettsanlegg ble etablert på Hitra i 1970, da brødrene Ove og Sivert Grøntvedt satte ut 20.000 laksesmolt. Og helt siden starten har det vært enighet om at laksenæringen skal brukes til å styrke norske kyst- og fjordsamfunn. Konsesjonsloven og akvakulturloven har sikret at oppdrett i Norge ikke blir en næring for industrigiganter – og sørger for at det fortsatt er mulig å bo å jobbe mange steder langs kysten vår.

I dag er det rundt 1000 oppdrettslokaliteter i Norge, og nærmere 200 havbruksselskap. Brage Strand Hansen i SalMar representerer den nye generasjonen, i en næring som fortsatt er i full utvikling: «Vi har drevet med lakseoppdrett i Norge i snart 40 år, like lenge som olje. Men hvilken næring er mest vital om 40 år, tror du?»

Følg Norsk laks ut i verden!

Vil du vite mer?

Sjømat Norge har laget informasjonsbrosjyrer om fiskeri og havbruk i Norge: