Mens debatten om havbruk ofte preges av harde fronter og forenklede motsetninger, velger Nordlaks formidling og åpenhet som sin tilnærming. Selskapet har de siste årene styrket kommunikasjonsinnsatsen, og lanserte i 2025 sin egen podcast. Nå tar selskapets egen innholdsprodusent, erfaringene med seg til scenen når hun holder innlegg på den årlige Årssamlingen Havbruk i Nord.
5 minutter å lese
Astrid Stenvold lar oss møte menneskene i Nordlaks i den nyetablerte podcast-serien fra selskapet. Nordlaks satser offensivt på innholdsproduksjon, og går inn i det nye året med ambisjoner om kunnskapsbygging om selskapet og næringa.
Mens debatten om havbruk ofte preges av harde fronter og forenklede motsetninger, velger Nordlaks formidling og åpenhet som sin tilnærming. Selskapet har de siste årene styrket kommunikasjonsinnsatsen, og lanserte i 2025 sin egen podcast. Nå tar selskapets egen innholdsprodusent, erfaringene med seg til scenen når hun holder innlegg på den årlige Årssamlingen Havbruk i Nord.
Ta større ansvar for egen formidling
– Havbruksnæringa er helt avhengig av legitimitet som matprodusent. Den får vi ikke gratis. Vi må forklare hva vi driver med, hvorfor vi gjør det vi gjør, og også tørre å snakke om det som er krevende, sier Stenvold.
Innlegget hennes handler ikke om Nordlaks alene, men om et større ansvar hun mener næringa som helhet må ta: Å investere i kommunikasjon og kunnskapsbygging, ikke bare når det stormer, men som en kontinuerlig del av virksomheten.
– Det er lett å skylde på media og si at dekningen er ensidig. Men hvis det er den eneste historien som fortelles, er det fordi selskapene selv er for lite til stede. Kommunikasjonsvirkemidler kan bidra til å nyansere bildet, sier hun.
Podcast som rekrutteringsverktøy
Nordlaks-podcasten ble lansert i 2025 og har foreløpig publisert elleve episoder. Planen for 2026 er å øke takten.
– Utgangspunktet var faktisk rekruttering. HR-avdelingen så at podcast ble brukt i ansettelsesprosesser andre steder, og fiskehelseavdelingen skulle søke etter nye ansatte. Vi testet formatet, og så vokste ideen, forklarer Stenvold.
Podcasten gir stemme til ansatte i ulike deler av konsernet og viser bredden i yrker som finnes i havbruksnæringa, mange av dem ukjente for folk flest.
– Vi er over 800 ansatte i Nordlaks. Det er utrolig mange fagmiljøer og funksjoner som sjelden er synlige. Podcasten er både ekstern formidling og intern kunnskapsdeling. Også internt er det verdifullt å høre hva kollegaer faktisk jobber med.

Lyttere gir gode tilbakemeldinger
Podkasten produseres både som video og lyd, og de får gode kvalitative tilbakemeldinger.
– Vi ser at mange får det med seg, særlig gjennom klippene vi publiserer i sosiale medier. Og tilbakemeldingene vi får, også fra folk som ikke jobber i Nordlaks, er veldig hyggelige. Det forteller oss at folk er nysgjerrige på hva vi holder på med.
Formatet passer også tiden, mener hun.
– Det er lettere for mange å lytte enn å lese. Podcast gjør det mulig å få med seg innhold mens du gjør andre ting. Det er rett og slett et tilgjengelig format.
Journalist i møte med en ny næring
Stenvold er utdannet journalist, med mastergrad fra Trondheim. Da hun startet i Nordlaks, kunne hun lite om havbruksnæringa.
– Det har faktisk vært en fordel. Jeg stiller nok andre spørsmål enn de som har jobbet i næringa hele livet. Gjennom podcasten har jeg også lært enormt mye selv.
Blant episodene mange trekker fram, er samtalen med Nordlaks-eier Inge Berg.
– Det var veldig gøy. Han kan utrolig mye og er en fantastisk formidler. At han ville være med, sier også noe om viljen internt til å åpne opp.
Et fagmiljø for kommunikasjon
Podcasten er del av en større, strategisk satsing. Nordlaks har bygget opp et eget kommunikasjons- og markedsføringsteam på seks personer, som jobber med alt fra sosiale medier og nettsider til mediehåndtering, sponsing, kundekontakt og HR-støtte.
– Det er avgjørende å ha et fagmiljø. Havbruksnæringa har et krevende omdømme, og da holder det ikke med enkeltstående tiltak. Vi prøver å vise hele bildet – også når det er ting som er vanskelige.
Fra Oslo til Stokmarknes
Veien inn i havbruk var langt fra opplagt. Stenvold er fra Oslo og hadde ikke noe forhold til oppdrettsnæringa.
– Det var ganske tilfeldig at jeg havnet her. Jeg søkte stillingen og fikk også tilbud om å delta i en traineeordning for Lofoten og Vesterålen. Å flytte fra Oslo til Stokmarknes var en stor omveltning, men traineeprogrammet ga både jobb og sosialt nettverk.
Nå har hun gått inn i sitt tredje år i Nordlaks.
– Det er en utrolig spennende næring, med høyt tempo og mange hyggelige folk. Jeg har blitt værende fordi det skjer så mye.
Mer kunnskap, mindre forsvar
Når hun er hjemme i Oslo, kan hun av og til møte kritiske spørsmål om havbruk.
– Men jeg opplever også stor interesse. Når folk får høre nyansene, er det sjelden vanskelig å forklare. Det viser bare hvor lav kunnskapen ofte er, og hvor viktig det er at næringa forteller sine egne historier, både på godt og vondt.
Det er budskapet hun tar med seg til Årssamlingen Havbruk i Nord i dag:
– Kommunikasjon handler ikke om å presentere glansbilder. Det handler om å møte virkeligheten med fakta, åpenhet og vilje til dialog. Hvis flere gjør det, tror jeg det kan gjøre en reell forskjell for hele næringa.
Publisert 07 januar 2026
Del artikkel