Visningssentrene i Norge bygger kunnskap om havbruksnæringen. Her kan du dukke ned i detaljer og lære mer om fiskeoppdrett. Vi guider deg inn til kunnskapsdatabasen havbrukslare.no.
Oppdrettslaks starter sitt liv på land i ferskvann.
Atlantisk laks blir oppdrettet langs nesten hele kystlinjen fra Øst Finnmark til Vestlandet. Laksen settes uti merdene og blir der i 14–22 måneder, helt tilden har nådd slakteklar størrelse på 4–6 kg.
I likhet med annen husdyrproduksjon er avl viktig i fiskeoppdrett.
Avl er å systematisk bygge på de gode, ønskede genetiske egenskapene i et dyr. Målet er å øke produksjonen av mat, og gi bedre helse og trivsel til artene.
Lov om dyrevelferd slår fast at dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker.
Fiskens velferd er sterkt knyttet til dens helse, hvor kravene til forebygging av sykdommer og behandling står helt sentralt. Vi har i Norge i dag en høy og uønsket dødelighet i havbruket. Skader etter avlusing, en kompleks gjellesykdom og vintersår er de tre største utfordringene i norsk laksenæring. Les mer om:
Fiskehelserapporten 2023 (Veterinærinstituttet).
Mindre enn to prosent av norsk laks har fått antibiotika.
Sett i forhold til biomasse oppdrettsfisk som produseres, har salget av antibakterielle midler til behandling av oppdrettsfisk vært marginale de siste 10-15 årene. Siden 1987 er antibiotikaforbruket for oppdrettsfisk i Norge gått ned med 99 prosent. Effektive vaksiner og infeksjonsforebygging er årsaken til lavt forbruk. Les mer om:
Foto: Sjømat Norge
Lakselus er den største utfordringen for havbruksnæringen.
Lakselus er et lite krepsdyr som lever og formerer seg på laks og ørret i saltvann. Lus er negativt for fiskens velferd og helse og regler krever at det telles 20 fisk i hver merd året rundt og antall lus skal rapporteres til myndighetene. Overstiger lusetallene for kjønnsmoden hunnlus 0.5 lus per fisk, må fisken behandles. Lakselus er også det som regulerer mulighetene for videre vekst i havbruk. Les mer om:
Foto: Sjømat Norge
Fôret skal dekke fiskens behov for energi og næringsstoffer.
Rundt 70 prosent av fôret består av vegetabilske ingredienser, mens cirka 30 prosent kommer fra marine råvarer som fiskemel og fiskeolje. Det pågår storstilt forskning på framtidige fôringredienser, for å sikre bærekraft og den riktige sammensetningen av fiskens ernæringsbehov.
Ringvirkninger skapes ved kjøp av varer og tjenester hos øvrig næringsliv lokalt, regionalt og nasjonalt.
Fiskeri- og havbruknæringen skaper ringvirkninger gjennom sin kjernevirksomhet ved kjøp av varer og tjenester. Dette gir grunnlag for flere arbeidsplasser og verdiskapning i hele landet.
Her kan du fordype deg i den siste ringvirkningsrapporten som tar for seg økonomi og sysselsetting både nasjonalt og regionalt:
Foto: Sjømatrådet
Teknologiutvikling i havbruksnæringen handler om samspillet mellom teknologi og biologi.
Bruk av teknologisk utstyr og metoder skal sørge for god fiskevelferd og sikre at miljøet rundt merdene blir godt ivaretatt. Som stor produsent av oppdrettsfisk er Norge kjent for å være dyktige på utvikling av ny teknologi for havbruksnæringa. Les mer om:
Norge er verdens nest største eksportør av sjømat.
De siste årene har sjømateksporten passert 100 milliarder kroner hvert år, hvorav om lag 70 prosent kommer fra oppdrettsnæringen. Norsk laks eksporteres til nærmere 100 land i verden, hvor Europa er det viktigste markedet og mottar nesten 70 prosent av all norsk laks.
Fem prosent av maten verden spiser kommer fra havet.
FN peker på at behovet for å tilføre verden mer mat må komme fra havet. Norsk matforvaltning skal sikre forbrukerne trygg sjømat, og det arbeides med mattrygghet gjennom hele verdikjeden. Matproduksjonen reguleres av et sett med regler og forskrifter fra lakseegg til maten tilbys forbrukerne. Les mer om:
Produksjon av fisk i åpne merder i sjø fører til ulike former for miljøpåvirkning.
Derfor er oppdretter pålagt krav om regelmessig miljøovervåkning og rapportering til myndighetene. Påvirkningen på miljøet regulerer produksjonsvolum og oppdretters muligheter for vekst. I dag er rømt oppdrettsfisk og lakselus regnet som de største miljøutfordringene fra oppdrettsnæringen.
Også ulike sertifiseringer utført av eksterne tredjeparter innebærer et sterkt fokus på miljø og bærekraft. Her kan du lese mer om hva de ulike sertifiseringsordningene innebærer:
Del artikkel